I januar 2009 oppholdt jeg meg i 4 uker på Selli rehabiliteringssenter i Klæbu på et kols-opphold. Det er en tradisjonsrik rehabiliteringsinstitusjon som tilbyr behandling til forskjellige pasientgrupper. Folk som trenger opptrening etter operasjoner, folk som trenger opptrening før operasjoner og sånne som meg, som har behov for å lære om sykdommen vår og hvordan vi skal mestre livet med den.
Selli har 60 plasser og et høyt kvalifisert personale og for undertegnedes vedkommende så var oppholdet både viktig og vellykket og medpasientene ga også uttrykk for stor tilfredshet.
Idag kom jeg tilbake til Selli for et oppfølgingsopphold. Men hvor var alle pasientene?
Spisesalen var bare halvfull da jeg kom inn til middag. Har Midt-Norges befolkning ikke lenger behov for opptrening og rehabilitering?
Åjo, det er visst ikke behovet det skorter på. Men Helse-Midt Norge betaler nå bare for 25 behandlingsplasser ved Selli. Slik er det altså i vårt rød-grønne land – det skjæres ned på helsetilbud som kan få folk tilbake i jobb i et visst tempo, eller som kan bidra til bedre livskvalitet for sånne som meg. Køene vokser, for det er ikke mangel på BEHOV for plassene! Så nå står altså et flott institusjon halvtom og kvalifisert personale har måttet sies opp fordi våre rød-grønne regjeringskamerater er livredd private helseinstitusjoner!
For noe meningsløst! Dette er altså måten “verdens beste velferdsstat” drives på. Viktige og gode rehabiliteringsplasser blir ikke brukt av ideologiske grunner. Det er på tide at vi får et regimeskifte i dette landet.
